<< | Seriekamper | Tabell | Treningskamper | Statistikk
Serie: 2. plass i 2. divisjon, opprykk Trener: Per Ragnar Pettersen
Man hadde snakket om at det kunne skje, det hadde gått litt i den retningen de siste sesongen og nå skjedde det. 4. mars 1977 slo Storhamar Spartacus 7-2 på “Bana” og sikret andreplass og opprykk! En ny og ung stamme med spillere hadde vokst seg sterk i løpet av de par-tre siste sesongene og var klare for neste steg. Denne gangen startet det bra også, vinteren hadde villet det slik at man skulle komme i gang tidlig og være forberedt til sesongstart. De fire poengene man tok på de to første kampene, som man vanligvis ikke klarte, var forskjellen på opprykk og den sure tredjeplassen.
Det store spørsmålet var: Hva gjør vi nå?
Det store spørsmålet var: Hva gjør vi nå? Gleden var naturlig nok enorm over prestasjonen og godordene haglet, men med de rådende forhold hadde ikke Storhamar en sjanse til å spille 1. divisjon. Der var det krav om ha spillbar hjemmebane fra seriestart tidlig i oktober, på Hamar fikk man først det i midten av november om man var heldig. Alternativene var klare: Spille alle kampene på bortebane – uaktuelt. Takke nei til opprykket – sannsynlig, men uønskelig. Prøve å få til ei kunstfrossen bane? – Det måtte bare prøves! Intens lobbyvirksomhet og utredning skulle få kommunen med på sistnevnte alternativ. Jubeldagene i mars ble erstattet med tidenes mest hektiske sommer hvor alt så nær som det rent tekniske arbeidet ble gjennomført på dugnad. Innen neste sesong hadde Storhamar fått sin kunstisbane etter å ha tvunget fram løsningen med sportslige midler. Den nye tiden var her, hockeyen hadde tatt et avgjørende steg som sikret framtida!